"Ut på tur alene" av Trine Lilleeng er første bok om Isi og vennene hennes.


BOKSERIEN Isi og vennene hennes inneholder seks eventyr, rikt illustrert med bilder. Et fargeleggingshefte med de forskjellige karakterene fra boken følger med. På den måten blir barna bedre kjent med de ulike karakterene. De konsentrerer seg mer og lytter bedre til teksten.


Bokserien handler om vennskap og empati. Det å føle seg for liten, eller altfor stor. Det omhandler også det å teste grenser. Hovedpersonen her i fortellingene er den unge hesten Isi. Hun forstår etter hvert at skogen i nærheten egentlig bare er en liten flik av den store verden vi lever i. Hun vil se mer, vite mer, utforske mer, og sist men ikke minst aldri gi opp!

Isi opplever å treffe skikkelser som egentlig ikke eksisterer, som hun trodde bare fantes i eventyrene. De er sky og passer seg for mennesker. Noen er veldig skumle og litt slemme, andre gode og snille.

Vi får et lite innblikk i forholdet mellom mor og datter, da det er tøft å måtte slippe barna mer og mer, for å kunne utforske selv, i tillegg til å feile og prøve igjen og få erfaringer. Hesten Isi blir kjent med flere andre dyr. Vi følger en hare, katt, mus, ekorn og en gigantisk sjøorm som er uhyre stor, dog meget snill. Disse vennene møter på flere utfordringer, og selve vennskapet dem i mellom. Katter og mus er jo egentlig ikke bestevenner.

Om Trine Lilleeng

Jeg er en vimsete småbarnsmor. Helt siden jeg lærte meg å holde i en blyant har jeg vært kontinuerlig grå på hendene av bly. Jeg har alltid tegnet, og det er også barna mine glad i. Min andre lidenskap er bøker. Jeg har blitt fortalt at konsentrasjonsevnen ikke alltid var på topp som liten, men så ble jeg introdusert for bøkenes verden og jeg var solgt.

Min yngste datter er 7 år, og en dag startet hun å tegne noen dyr imens jeg leste for dem. Og lurte på om jeg kunne legge til en setning eller to, for hun ønsket å lage en bok. Flere tegninger ble det, og setningene lengre, og vipps var det et eventyr der som bare trengte litt fyllmasse . Etter det ble jeg bitt, og jeg begynte å skrive videre. Under denne prosessen har hun hele tiden blitt involvert, og kommet med mange gode tips til fortellingene. 

Da dette er et samarbeid med min datter, har hun vært med hele veien og det er fascinerende å få være med på denne reisen. Vi må lære å stoppe opp mer, nyte øyeblikket, en vet aldri når det er over.