Samfunnsutvikling gjennom Computers
I boka Samfunnsutvikling gjennom Computers blir du kjende med fleire pioner-prosjekt innan digital læring. NITOL, Noregsnettet med IT for Open Læring, nordisk og internasjonalt samarbeid, og IT-utviklinga generelt.
Året 2021 har det gått 50 år sidan første formelle datautdanning og er grundig omtalt i boka. Sidan då har det hendt mykje på området som at det mot slutten av 1970-talet og inn i 1980-talet var det stor debatt om datateknologien sin plass i samfunnet. «Moder» til all denne diskusjonen kan me i stor grad føre tilbake til rapport i 1978 utarbeida for den franske president Valery Giscard d´Estaing, «Datamatisering av samfunnet».
Det førte til omfattande handlingar som «Debatt om datateknologien som førte til handlingsprogram i skulen» der eit 50-tals skular spreidd over heile landet deltok, «Nasjonalt handlingsprogram for informasjonsteknologi» som omfatta sju departement med åtte underliggande etatar, og Regjeringa oppretta eige råd, Datapolitisk råd. Forfattaren, tidlegare høgskulerektor Arvid Henry Staupe, er blant dei første med formell datautdanning, og har vore sentral i alle dei nemnte prosjekta som blir omtalt i boka.
I boka blir konkrete prosjekt både for næringsutvikling og distriktsutvikling som «Digital læring og suksessen bak etablering av nytt næringsliv», Rørvikmodellen i Trøndelag som skulle erstatta 5-6 nedlagte arbeidsplassar – fleire hundre nye blei resultatet, og «SPINN – Skuleprosjektet i Nord-Noreg. Internett i solrenning og kastevind», eit samarbeid mellom vidaregåande skular med ein rekke filialar spreidd over kysten, og som i første omgang resulterte i over 30 undervisningsprosjekt, er grundig omtalt. Omkring 1990 kom Internett på banen. Stor motstand og debatt. Døgnfluge! Ville vera borte innan eitt år blei det hevda! Men, ut av Handlingsprogrammet og SPINN kom Winix med bruk av Internett.
Utdrag frå spesialanalyse International Data Corporation (IDC) med konklusjon: «Det enorme vekstpotensialet som oppstår for Winix stammer fra en veldig heldig kombinasjon. Man har funnet den rette programvareløsningen som er skreddersydd til den rette maskinvaren for datasystemer på 1990-tallet. Produktsiden er med andre ord OK, markedsføringen vil nå bestemme om Winix vil være en del av den forventede veksten.» Stor interesse i utlandet som gav bud på produktet. Avslag frå Staten, i staden blei statleg selskap oppretta for kommersialisering. Men, marknadsføringa kom ikkje, og det heile enda opp i ein pinleg flause. Første styremøtet kom for eksempel først sju månader etter opprettinga av selskapet. Forfattaren var aldri tilsett i selskapet, men omtale det privat frå sin ståstad i departementet.
OECD-organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, fann det norske handlingsprogrammet for skulen så interessant at dei ønska å foreta eigen evaluering av opplegget. OECD konkluderte med «Imponerande resultat», og det blei holt internasjonalt seminar for å spreia erfaringane. Handlingsprogrammet blei utført langt rimelegare enn budsjettert.
I boka Samfunnsutvikling gjennom Computers blir du kjende med fleire pioner-prosjekt innan digital læring. NITOL, Noregsnettet med IT for Open Læring, nordisk og internasjonalt samarbeid, og IT-utviklinga generelt.
Året 2021 har det gått 50 år sidan første formelle datautdanning og er grundig omtalt i boka. Sidan då har det hendt mykje på området som at det mot slutten av 1970-talet og inn i 1980-talet var det stor debatt om datateknologien sin plass i samfunnet. «Moder» til all denne diskusjonen kan me i stor grad føre tilbake til rapport i 1978 utarbeida for den franske president Valery Giscard d´Estaing, «Datamatisering av samfunnet».
Det førte til omfattande handlingar som «Debatt om datateknologien som førte til handlingsprogram i skulen» der eit 50-tals skular spreidd over heile landet deltok, «Nasjonalt handlingsprogram for informasjonsteknologi» som omfatta sju departement med åtte underliggande etatar, og Regjeringa oppretta eige råd, Datapolitisk råd. Forfattaren, tidlegare høgskulerektor Arvid Henry Staupe, er blant dei første med formell datautdanning, og har vore sentral i alle dei nemnte prosjekta som blir omtalt i boka.
I boka blir konkrete prosjekt både for næringsutvikling og distriktsutvikling som «Digital læring og suksessen bak etablering av nytt næringsliv», Rørvikmodellen i Trøndelag som skulle erstatta 5-6 nedlagte arbeidsplassar – fleire hundre nye blei resultatet, og «SPINN – Skuleprosjektet i Nord-Noreg. Internett i solrenning og kastevind», eit samarbeid mellom vidaregåande skular med ein rekke filialar spreidd over kysten, og som i første omgang resulterte i over 30 undervisningsprosjekt, er grundig omtalt. Omkring 1990 kom Internett på banen. Stor motstand og debatt. Døgnfluge! Ville vera borte innan eitt år blei det hevda! Men, ut av Handlingsprogrammet og SPINN kom Winix med bruk av Internett.
Utdrag frå spesialanalyse International Data Corporation (IDC) med konklusjon: «Det enorme vekstpotensialet som oppstår for Winix stammer fra en veldig heldig kombinasjon. Man har funnet den rette programvareløsningen som er skreddersydd til den rette maskinvaren for datasystemer på 1990-tallet. Produktsiden er med andre ord OK, markedsføringen vil nå bestemme om Winix vil være en del av den forventede veksten.» Stor interesse i utlandet som gav bud på produktet. Avslag frå Staten, i staden blei statleg selskap oppretta for kommersialisering. Men, marknadsføringa kom ikkje, og det heile enda opp i ein pinleg flause. Første styremøtet kom for eksempel først sju månader etter opprettinga av selskapet. Forfattaren var aldri tilsett i selskapet, men omtale det privat frå sin ståstad i departementet.
OECD-organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, fann det norske handlingsprogrammet for skulen så interessant at dei ønska å foreta eigen evaluering av opplegget. OECD konkluderte med «Imponerande resultat», og det blei holt internasjonalt seminar for å spreia erfaringane. Handlingsprogrammet blei utført langt rimelegare enn budsjettert.
I boka Samfunnsutvikling gjennom Computers blir du kjende med fleire pioner-prosjekt innan digital læring. NITOL, Noregsnettet med IT for Open Læring, nordisk og internasjonalt samarbeid, og IT-utviklinga generelt.
Året 2021 har det gått 50 år sidan første formelle datautdanning og er grundig omtalt i boka. Sidan då har det hendt mykje på området som at det mot slutten av 1970-talet og inn i 1980-talet var det stor debatt om datateknologien sin plass i samfunnet. «Moder» til all denne diskusjonen kan me i stor grad føre tilbake til rapport i 1978 utarbeida for den franske president Valery Giscard d´Estaing, «Datamatisering av samfunnet».
Det førte til omfattande handlingar som «Debatt om datateknologien som førte til handlingsprogram i skulen» der eit 50-tals skular spreidd over heile landet deltok, «Nasjonalt handlingsprogram for informasjonsteknologi» som omfatta sju departement med åtte underliggande etatar, og Regjeringa oppretta eige råd, Datapolitisk råd. Forfattaren, tidlegare høgskulerektor Arvid Henry Staupe, er blant dei første med formell datautdanning, og har vore sentral i alle dei nemnte prosjekta som blir omtalt i boka.
I boka blir konkrete prosjekt både for næringsutvikling og distriktsutvikling som «Digital læring og suksessen bak etablering av nytt næringsliv», Rørvikmodellen i Trøndelag som skulle erstatta 5-6 nedlagte arbeidsplassar – fleire hundre nye blei resultatet, og «SPINN – Skuleprosjektet i Nord-Noreg. Internett i solrenning og kastevind», eit samarbeid mellom vidaregåande skular med ein rekke filialar spreidd over kysten, og som i første omgang resulterte i over 30 undervisningsprosjekt, er grundig omtalt. Omkring 1990 kom Internett på banen. Stor motstand og debatt. Døgnfluge! Ville vera borte innan eitt år blei det hevda! Men, ut av Handlingsprogrammet og SPINN kom Winix med bruk av Internett.
Utdrag frå spesialanalyse International Data Corporation (IDC) med konklusjon: «Det enorme vekstpotensialet som oppstår for Winix stammer fra en veldig heldig kombinasjon. Man har funnet den rette programvareløsningen som er skreddersydd til den rette maskinvaren for datasystemer på 1990-tallet. Produktsiden er med andre ord OK, markedsføringen vil nå bestemme om Winix vil være en del av den forventede veksten.» Stor interesse i utlandet som gav bud på produktet. Avslag frå Staten, i staden blei statleg selskap oppretta for kommersialisering. Men, marknadsføringa kom ikkje, og det heile enda opp i ein pinleg flause. Første styremøtet kom for eksempel først sju månader etter opprettinga av selskapet. Forfattaren var aldri tilsett i selskapet, men omtale det privat frå sin ståstad i departementet.
OECD-organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, fann det norske handlingsprogrammet for skulen så interessant at dei ønska å foreta eigen evaluering av opplegget. OECD konkluderte med «Imponerande resultat», og det blei holt internasjonalt seminar for å spreia erfaringane. Handlingsprogrammet blei utført langt rimelegare enn budsjettert.